Forsiden Om meg Bilder Måneden har vært bra, fordi Debatt Inspirasjon

Arkiv måned: juni 2012

En ting av gangen

30.06.2012 @ 13:03 i Tanker 6 kommentarer

Om det er noe jegh ar lært de siste årene er det å prøve å se de små positive tingene i løpet av en dag, og ikke fokusere på at hele dagen skal være bra. Om jeg sover hele natta uten å våkne en eneste gang, prøver jeg å fokusere på hvor positivt det er, uansett om resten av dagen ikke blir så veldig bra. Hvis jeg hver dag klarer å finne en positiv ting ved dagen over en lenger periode, kan noe så lite, men likevel så stort hjelpe mye på humøret. Selvfølgelig er det dager da dette virker fullstendig umulig, fordi ingenting ser lyst ut, men alt i alt vil jeg prøve å fokusere på de små positive tingene. Alt kan ikke være bra hver dag, men det er alltid noe bra i en dag. Det er bare det å klare å se de små tingene og fokusere på disse øyeblikkene. 



Hva gjør du for at hver dag skal bli bedre?


Lei og sliten

28.06.2012 @ 14:48 i Tanker 0 kommentarer

Det har kommet til punktet hvor alt er slitsomt. Å vente i kø i butikken, er uutholdelig, tanken på å spise gjør meg sliten, alt er et slit om dagen. Man skulle jo tro at det skulle holde med det, men det er så mange tanker som svirrer rundt i hodet mitt, og det gjør det slettes ikke lettere når man allerede er utkjørt av alt annet. Jeg stiller meg selv spørsmål hele tiden, hvordan, hvorfor, hva kommer til å skje, vil alt bli bra, har dette noen mening? Jeg prøver så godt jeg kan å være positiv, men det er ikke lett når man ikke klarer å se det positive ved noe av det som skjer rundt en og det som blir sagt. Smilet kommer sjeldnere og sjeldnere, og det å være med andre mennesker er et slit, rett og slett. Jeg orker nesten ingenting, og jeg føler tiden går fortere når jeg sitter alene på rommet enn når jeg er med andre mennesker. Ting er ikke som det skal være, eller er det? Er det kanskje sånn det skal være nå, for en periode, så føles alt fint en liten stund, før alle de mørke skyene kommer nok en gang. Jeg er bare dritt lei.

Unnskyldninger

27.06.2012 @ 20:46 i Tanker 2 kommentarer

Regner med at det er flere enn meg som hater unnskyldninger? Både de man lager for seg selv, og de man lager og får høre av andre. Unnskyldninger som "har litt vondt i hodet i dag, så da tar jeg treningen i morgen". Eller unnskyldningene du får av en venn, "jeg kan ikke finne på noe i dag fordi jeg skal til familien". Unnskyldningene er mange, men hva er egentlig vitsen med det. Kan man ikke bare si det som det er? Har man ikke lyst til å trene, har man ikke lyst. Har ikke vennen din lyst til å finne på noe, er det vel bedre å få sannheten om det? Som regel kjenner man vennene sine godt nok til å vite når det er sant, og når det kun er en dårlig unnskyldning, så er det ikke da bedre å få sannheten med en gang istedetfor å være usikker?

Selv blir jeg utrolig usikker når jeg vet personen kun kommer med en unnskydning. Jeg blir usikker på hvor godt vennskapet egentlig er, om det kommer til å skje igjen, kanskje er det noe som har skjedd som vedkommende ikke vil si, og alle mulige tanker man kan ha om det. Men jeg hater det. Eller, hater er et veldig sterkt ord, så jeg får heller si at jeg misliker det. Om det skjer en gang, er det jo greit, men når det skjer gjentatte ganger føler man seg virkelig ikke ønsket av den personen. Selv synes jeg det er den verste følelsen som finnes, å ikke føle seg ønsket av en man selv ønsker så mye. Som venn, kjæreste eller hva det måtte være. Det er rett og slett jævlig. 



Hvilken følelse synes du er den verste?


Når de mørke dagene kommer

25.06.2012 @ 00:11 i Tanker 6 kommentarer

Ting går egentlig ikke så bra for tiden. Ikke vet jeg hvorfor heller. Egentlig veldig frustrerende, men jeg orker rett og slett ikke spekulere på hva som er galt. Jeg har mange fine mennesker rundt meg, hele tiden, men likevel kommer disse mørke dagene som ikke helt slipper taket i meg. Det føles ut som at de biter hardere og hardere for hver gang de kommer. Skyene blir større, mørkere, og det er ikke lenge til lynet kommer også. Det er det verste, å kjenne på følelsen av at ting blir verre. At du kjenner de mørke dagene komme, og du vet hvor forferdelige de er. De kom på besøk i dag. De var her i går og. De har vært her mye i det siste. Alt for mye. For mye til at det er akseptabelt. Jeg vil ikke ha dem her, ingen vil ha de mørke skyene ved sin side. Når de først slår inn, slår de hardt. Det er ikke en liten nedtur midt på dagen, som senere går over i et smil. Nei, tvert i mot. Kommer de mørke dagene, varer det fra øynene strever med å åpne seg etter den lange nattesøvnen til øynene kjemper for harde livet med å holde seg åpne. Dagen etter kan de har forsvunnet, men da er øynene mine så hovne etter gårsdagen at hvis noen så meg ville de trodd jeg var blitt mørbanket. 

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre med disse dagene. Jeg har i flere år brukt selvskading som et hjelpemiddel. Hjelp, der sa jeg det faktisk rett ut. Men det er sånn det er, og det kan jeg ikke ta tilbake. Vel, uansett. Jeg vil ikke tilbake i de sporene, selv om jeg ikke er ute av de, tvert i mot. Men jeg er flinkere, det skal jeg huske på. Jeg prøver å finne andre metoder å håndtere disse mørke dagene på, men det viser seg å ikke være like lett som jeg vil at det skal være. I dag prøvde jeg å gå meg en tur. En rimelig lang tur. 2 og en halv time vandret jeg, i vonde sko, så nå har jeg vondt i føttene mine også. Jeg fant fort ut at det var kanskje ikke noe jeg kan gjøre hver gang de mørke dagene kommer. Men jeg følte meg bedre, merkelig nok. Utrolig hva en tur ute kan gjøre. Men fortsatt blir jeg sittende med en stor klump i magen, som brer seg helt opp til halsen og til hodet. Hodepinen er der, hver dag, på grunn av disse klumpene som er så store som murstein. Kanskje har noen av dere de også? Ubehagelig er det hvertfall, det er det ingen tvil om. 

Mens du, kanskje dere, leser dette vil jeg prøve meg frem, prøve å finne nye måter å håndtere disse dagene på, for slik jeg har holdt på, og holder på, fungerer ikke i lengden. Ikke nå hvertfall. Kanskje du har noen tanker om dette? Vonde og mørke tanker kan være godt å få ut, for min del liker jeg å skrive de ned. Da kan de som bryr seg, og som vil vite hvordan jeg har det, bare klikke seg inn her, for det å fortelle andre hvordan jeg har det, det er ikke gøy. Spesielt ikke når du må fortelle til noe av det kjæreste du har, at depresjonen går i fotsporene mine og puster meg i nakken. Å se reaksjonen til mennesker jeg bryr meg om, når en må fortelle slike ting, er noe jeg ikke takler, og jeg ender opp med å trøste og klemme dem, selv om det kanskje er jeg som hadde trengt den ene klemmen. 

Noen tanker dere vil få ut i disse nattetider? 

Epilator anbefaling

22.06.2012 @ 16:32 i Anbefalinger 0 kommentarer

Heihei! 
Jeg har anbefalt dette produktet før, men nå har jeg fått prøvd det ut et helt år, så jeg har litt mer å si om det. Hvis du vil lese min forrige anbefaling, finner du den her

Jeg begynte å bruke epilatoren i mai i fjor, og har brukt den jevnlig siden da. For hver gang du bruker den drar den ut rota på hårene, og kutter ikke bare over slik en høvel gjør. På grunn av dette tar det lenger tid før hårene vokser ut igjen, og hver gang de vokser ut er de tynnere enn de var fra før. Før shavet jeg leggene nesten annenhver dag, men nå trenger jeg bare ta en kjapp runde over leggene cirka annenhver uke. 




Sånn ser pakningen ut.



Slik ser selve epilatoren ut. 
Det er utrolig vondt de første gangene, det synes hvertfall jeg. Men nå er det ikke noe problem, å gå over leggene gjør ikke en smule vondt, og det funker helt fint å ta den under armene og ved bikinilinja!
Dette var den billigste på markedet når jeg kjøpte den, men jeg synes denne er veldig god!

Har du prøvd epilator før? 
Har du kanskje den samme?

Siden sist

19.06.2012 @ 23:34 i Hverdag 3 kommentarer

Har ikke blogget på en god stund, ikke det at bloggingen noen gang har vært veldig hverdagslig, men nok om det. Jeg kjenner at jeg savner litt det å blogge, og det er koselig å se at det fortsatt er folk som titter innom selv når jeg ikke blogge. Skal ikke se bort i fra at det blir like mye av og på blogging som tidligere, men vi får se.

Siden sist har jeg fått ny mobil, og blitt veldig glad i roser..


Vi har bakt muffins og sjokoladefondant på skolen..




Jeg har vært på tur med klassen, hvor vi grilla og koste oss..


Jeg har gått flere ganger hjem fra skolen, og på veien fant jeg et smilefjes på en stor haug med stein..


Jeg har lagd mye god mat hjemme..




Og selvfølgelig det viktigste av alt;
Verdens beste Lene kom hjem fra USA!!! Helt utrolig deilig å se hun igjen etter 10 måneder!! Godt å ha bestejenta hjemme igjen!

love you

Hva har dere gjort i det siste?

  • lisebjork 18, Nittedal
    Jente på 17 år, som bor i Nittedal. Går 2.året på Bjertnes VGS - Barn & Ungdom

Widgets

bloglovin

Design

Laget av Lisa

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits