Forsiden Om meg Bilder Måneden har vært bra, fordi Debatt Inspirasjon

Hvordan ville mitt liv vært uten musikk?

24.mai.2011 @ 22:50 i Tekster og diverse 0 kommentarer

Tumblr_llgtl5ls251qjdx4mo1_500_large
Jeg satt med noen jenter fra helse i kantina i friminuttet i dag, da vi begynte å snakke om en sang vi tidligere har danset til i gymmen. Jeg forteller at jeg ikke hadde hørt den, før vi hørte den i gymmen naturligvis, fordi jeg ikke hører på så mye musikk innenfor den sjangeren. Da var det en av jentene som trodde at jeg sa at jeg ikke hørte på musikk i det hele tatt. Da begynte jeg å tenke tilbake, tenke tilbake om jeg kunne finne en dag eller en uke hvor jeg ikke hørte på musikk i det hele tatt. Kanskje når jeg var 7-8 år, da hadde jeg ikke like god tilgang til musikk slik jeg har nå, men jeg hørte jo på musikk på radio blant annet. 

Når jeg gikk i 9. og 10. klasse hørte jeg på musikk hele tiden. Hver dag, hver time. De eneste gangene jeg tok ut øreproppene var når jeg så på film, spiste middag eller sov. Ellers hørte jeg på musikk hele tiden. På den tiden hadde jeg en utrolig god venninne som var som meg ang musikk. Vi gikk med propper i øret begge to, mens vi pratet om alt som var å prate om. Da var det sånn at hvis noen så oss uten propper i ørene, visste de rundt oss at vi pratet, da pratet vi om noe seriøst og alvorlig.

Nå i senere tid hører jeg ikke like mye på musikk som jeg gjorde før, men jeg hører på det hver dag uansett. Noen ganger kan jeg ha perioder hvor jeg føler at jeg er dritt lei av all musikken min, og tar en slags pause i kanskje 2 dager. Når de to dagene er gått, hører jeg på den samme musikken som jeg var så lei av dagen før. For jeg blir ganske sjeldent lei av musikk. Når jeg hører på musikk, føler jeg at jeg drømmer meg bort. Bort til noe bedre, noe lettere og en ny verden. En slags verden som bare jeg har nøkkelen til. Det er bare jeg som kan komme inn, ingen andre. Når jeg hører tonene og lytter til tekstene for å prøve og forstå budskapet. Prøve å føle på følelsene til artisten eller bandet, prøve å sette meg i deres sko. Jeg liker ikke å bare høre på en sang og ikke kunne fortelle noe om handlingen eller hva teksten sier, det er teksten som gjør musikken fin i mine ører.

Jeg er glad for at jeg funnet "min" musikk. Jeg er glad jeg har gått bort fra den musikken som flesteparten hører på, for jeg likte jo egentlig ikke den musikken, jeg hørte bare på den, hvorfor vet jeg virkelig ikke. Musikk har hjulpet meg gjennom mine mørkeste dager. De dagene jeg helst ville ligge i senga og se i taket, verken spise eller prate med andre, da fant jeg frem mine fineste sanger, med de fineste tekstene og de nydeligste notene. Når jeg kjente at det kriblet nedover ryggraden og det nesten var som små bitt, da kunne jeg ikke la være å smile. Musikk har drevet meg bort fra "mørke dager" og raske handlinger om det ene og det andre. Selvfølgelig gjør vennene mine meg glade og får meg til å smile, men på en måte føler jeg at musikken forstår meg bedre. Og jeg forstår den. Man kan vel si at vi har opplevd det samme, hvis du finner riktig sang.  

Når jeg finner sanger jeg ikke har hørt på lenge, eller helt nye sanger som bare slår meg i fjeset med en gang. Et slags slag som sier: Hva? Har du ikke hørt meg før? Da var det sannelig på tide! 
Det er kanskje den beste følelsen. Følelsen du får når du sitter alene på bussen, ser ut på menneskene som går forbi, bilene du kjører forbi og alle husene, mens yndlingssangen din spilles i ørene, det er en følelse man bare kan kjenne på selv. Ingen kan føle det på samme måte som deg.

Uten musikk vet jeg rett og slett ikke hvordan jeg ville vært, eller om jeg ville vært her. Kanskje ville jeg vært mer ensom, kanskje ville jeg ikke vært ensom i det hele tatt? Det er noe jeg aldri vil få svar på, og noe jeg aldri ønsker å få svar på. Selvfølgelig er det en haug med ting jeg kunne ønske jeg kunne endre på i livet mitt, men jeg er blitt fordelt dette livet, og det er mange sider med meg, og livet mitt jeg er så fornøyd med at jeg aldri kunne tenke på å bytte det ut.

Jeg kan vel trygt si at musikk har på en måte reddet meg. Derfor vil jeg ta en tatovering når jeg blir 18. En tatovering med en note, og bak skal det stå 'hope'. Den vil jeg ta mest fordi musikk gir meg håp, men også fordi tatoveringer er fine. Min tatovering skal bli fin, like fin som musikk.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

  • lisebjork 17, Nittedal
    Jente på 17 år, som bor i Nittedal. Går 2.året på Bjertnes VGS - Barn & Ungdom

Widgets

bloglovin

Design

Laget av Lisa

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits